Før testflyning valgte jeg å kjøre motoren litt i hagen hjemme innmontert i flyet. Vedlagt følger en liten videosnutt fra dette. Legg merke til den gromme lyden fra motoren.
Jomfruturen tok sted på Stjørdal Modellflyklubbs anlegg i Hegra litt nordøst for Stjørdal. Stedet ble valgt da de har rikelig med utelandingsmuligheter siden det meste av flysektorens underlag består av kornåker. Enhver bekymring viste seg å være ubegrunnet. Dette da;
Motoren er dønn stabil
Flyet flyr som på skinner
Man kan fly flyet svært så sakte uten noen leie tendenser
Å lande er en fryd.
Det første jeg merket var at når jeg la inn full throttel ved take-off akselererte flyet voldsomt og tok av på få meter med enormt kraftoverskudd. Jeg måtte straks throttle ned for å holde farten nede. Se bilder:
Da flyet hadde kommet i lufta forsvant enhver førsteturs nerve. Flyet er en drøm å fly. Kvaliteten i byggesettet kom raskt for dage da den eneste trim justering nødvendig var to klikk ned på høyderor. Ellers fløy det rett og som på skinner med null trim på side- og balanseror. Kraften i motoren kom også for dage da flyet henger etter propellen i torque roll på ¼ throttel. Lyden er også meget voksen. Den benyttede 26x10 Bolly gir et snev av Harvard lyd på fullgass men ikke så mye at det blir plagsomt. Den første landingen var som på skinner og helt uten overraskelser.
Den eneste utfordringen ved landing har senere vist seg å være å få til en trepunktslanding uten at flyet spretter opp igjen. Dessuten er min erfaring at skal man være forsiktig med å bruke det store sideroret for aktivt ved for lav hastighet under landing da roret også gir stor bremsevirkning og kan bringe flyet ned til stallhastighet raskere enn ønsket.
Jeg har til nå flydd kun ca.15 turer men;
Når det gjelder acro egenskapene er det ganske enkelt slik at flyet ”kan mye mer enn meg” slik Jostein Fossheim om sin egen tilsvarende modell sa det. Jeg har i alle fall med mine begrensede evner på acro fronten funnet ut at roller gjøres med minimal siderorskorreksjon. Extraen henger i knifeedge på meget lavt turtall og relativt lite utslag på det enorme sideroret. I stup holder flyet overraskende lav hastighet på tomgang nok pga bremsekraften i den store propellen og den store snuten. Det siste gjør at man får mer ro i spekulatoren i toppetasjen når øvelser skal utføres med snuten vendt mot moder jord. Ryggflygning er meget forutsigbar. Etter noen spede forsøk har jeg funnet ut at selv jeg med dette flyet kan øve inn en høvelig Rolling circle med ikke så altfor mange roller på turen rundt. Torque roll krever for alle mye trening, men med slikt fly synes målet mer overkommelig å nå enn med de fleste modeller. Dessuten virker det som Extraen flyr like godt ”gris” og 3D som F3A program. Flyet er greit å håndtere selv rundt stall hastighet.
Det som imidlertid imponerer meg mest er hvor ”stilfullt” og skalalikt en slik modell oppfører seg i lufta.
Det jeg har opplevd av ”problemer” er i hovedsak at alle bolter må sjekkes etter hver flydag, Dette på grunn av vibrasjonene fra motoren. I tillegg oppdaget jeg at å utelate innliming av kryssfinerforsterkninger på glassfiberen i kroppen for styrepinnene for canopyfeste var ikke så lurt, dette da styrepinnene etter 12 turer hadde gravd ut hullene i kroppen til dobbel størrelse. I en landing skadet jeg den ene hjulkåpa noe. Denne skaden førte til at den samme kåpen løsnet under en senere tur. Heldigvis falt den av før jeg måtte lande. Se bilder:
Dette er også så langt det eneste jeg ser som noe som kan
ligne på problemer. Det jeg opplevde med compactmuffleren ser ut til å være løst
da jeg fikk en potte med dobblt festeør og monterte den på normal måte. De øvrige
problemene med potta var nok i rettferdighetens navn for det meste fremprovosert
av mine egne ”smarte” løsninger.
Så langt har 3W Extraen vist seg å ha alle de kvalitetene
i lufta jeg var ute etter + mye mye mer. Den er også en publikumsmagnet på
flystripa for den som skulle ha behov for litt oppmerksomhet. Det er mulig å
innmontere 3W’s 85 ccm boxer i flyet. Denne vil nok gi langt lavere
vibrasjoner min ensylindrede 75 ccm men personlig synes jeg ikke at dette veier
opp for de 7-800 gr ekstra vekt denne nok minst tilfører flyet. 75’en gir også
mye mer enn nok kraft for et slikt fly og 85’en er nok i sammenhengen bare
marginalt sprekere. Vibrasjonene fra 75’en er også langt lavere en hva jeg på
forhånd trodde og avtar drastisk så snart turtallet kommer over 2-2500 rpm.
Behov for ettersyn av bolter er også noe jeg erfarer på min 48 ccm twin.
Den eneste endringen jeg i nær fremtid vil prøve, er å gå opp til propell størrelse 26x12. Dette for å få ned perifierhastigheten på propellen og derved kanskje redusere propellstøyen noe. Ønsker også å se om høyere flyhastighet er noe å trakte etter. At motoren utvikler nok moment til å dra en tyngere propell synes det å være ingen tvil om.